Klikk Klakk og Snikk Snakk -i korridorene....

I små og store samfunn, på arbeidsplasser og i ulike sosiale settinger, ser det ut til at menneskene har et slags ubestemmelig behov for å danne klikker, utestenge noen fra det gode selskap eller i det minste la være å involvere. Noe usynlig og udefinerbart som ligger imellom, der en eller flere sterke personligheter fremstår som en type leder(e) for den aktuelle klikk eller gruppe. Her kan det herske til dels sterke meninger og holdninger om hva man bør eller ikke bør gjøre, eller hvordan man kan kle seg eller oppføre seg for å bli akseptert som like mye verdt som de andre.

Et offer for negativ omtale eller negative holdninger fra folk flest kan hende lider uforskyldt.
Den som dømmer har sjelden tatt seg tid til å søke forklaringer eller se grunner for at noen gjør som de gjør eller er som de er.
Det finnes alltid en historie og ingen historie er lik.
Menneskene er ulike og unike. Hvert liv har en personlighet eller sjel og en bakgrunn og historie som kan forklare hvorfor man er som man er. Mange vet det ikke selv engang så hvordan kan andre vite?
Et gammelt ordtak: Døm ingen før du har gått ti mil i hans sko. Det bør vi aldri glemme når vi påberoper oss retten til å dømme et annet menneske for hva det er eller gjør.

Hvem er du som mener deg berettiget til å kritisere andres gjøren og laden?

Hvem er du som opphøyer deg selv, gjerne på bekostning av noen som ikke er tilstede?

Hvem er du som liker å uttale noe negativt om noen som ikke er som deg?

Hvem er du som mener å ha innsikt i en annens liv og virke og derfor har rett til å dømme?

Hvem er du som kritiserer og dømmer uten å spørre hvorfor?

Hvem er du og hva slags liv lever du når du har behov for å rakke ned på en annen?

Hvem er du og hvilken rett har du?

Hvordan kan du?

Hvordan har du det?

Egentlig???….